Harmoni og selvinnsikt

Det greske uttrykket «Menneske, kjenn deg selv!» blir en ledestjerne: Vi finner prosesser og fenomener i den ytre verden og oppdager at de er gjenkjennelige i egne liv og erfaringer. Gleden ved å gjenkjenne seg selv i andre skaper ro; det allmenngyldige gir trygghet.

Menneskehetens historie fra det gamle India til den greske høykulturen viser hvordan de ulike kulturenes storhetstid dannes på et harmonisk grunnlag i streben etter høye idealer. Ved å betone samsvaret mellom ideal og gjennomføring i kulturenes tilblivelse, kan vi forsterke opplevelsen av historien som frigjøringsprosess, der hver kultur fører til noe nytt på grunnlag av de foregående. Samtidig er det viktig å betone det etiske grunnprinsippet; at iboende potensial nettopp kan hentes frem og realiseres gjennom den motivasjonen idealer frembyr. Det var de felles idealene som muliggjorde omfattende samfunnsendringer, og som har preget menneskers samfunnsdannelse helt frem til vår tid.

Gjennom studiet av plantene kan vi utvikle en større bevissthet om samsvar og sammenheng mellom livsformer og omgivelser. Plantenes sykliske forvandling må forstås i sammenheng med dens miljø. Fra de lavere til de høyere planter finnes en utviklingshistorie som speiler de ulike fasene også i menneskets utvikling: Den ferdige plantens idé, fra den minste urt til det høyeste tre, ligger ferdig inni frøet.

Samfunnsdannelsen finner vi også igjen i botanikken: Planteriket utgjør en helhet med sine ulike arter og vekstformer, og de utgjør til sammen en totalitet der alle trengs, også parasitter. Det har overføringsverdi til det menneskelige område, hvor vi ser at alle mennesker skal være del av samfunnet og ha samme rettigheter, selv om de bidrar på ulike måter.

 

Fra Askeladden til Einstein, kunnskap i sammenheng" -Resymé skrevet av Gry Alsos.

Sidene er utviklet av Digi Publishing AS

Cookies