Last ned full årsplan

1. Klasse: Å utvikle basiskompetanse

For steinerskolens pedagogikk står seksåringenes liv i 1. klasse i forberedelsens- og undringens tegn. Målet er å gi seksåringene et frodig og livsnært skoleår som legger grunnlaget for videre skolelæring, og for livet generelt. Fokuset er å gi elevene mestringsfølelse og ivareta barnets lærelyst. Leken er barnets egen metode for læring, og den er høyt vektlagt i Steinerskolen. Både ved å gi rom for frilek igjennom skoledagen, men også gjennom en leken og kreativ tilnærming til undervisningen. Skoledagen preges av en fast rytme. Fortellerstund, sanger, regler, ringleker, håndverksfag og frilek inngår i seksåringenes daglige rytme. Gjennom disse aktivitetene styrkes basiskompetansene hos barnet, som i steinerpedagogikken deles inn i syv kompetanseområder:

  1. Språkkompetanse: Øves gjennom klart og billedlig språk. Målet er at barnet kan danne seg indre bilder, samt forstå og huske sammenhengen i en historie som blir fortalt. Dette gjøres blant annet gjennom daglige eventyrfortellinger og gjentakelse (det samme eventyret vil bli fortalt over flere dager). Å oppøve et godt utviklet språk fokuseres det også mye på i 1. klasse. Dette gjøres blant gjennom å skape godt lyttemiljø, regler, sanger og vers i den rytmiske delen. 

  1. 1.  Kropps-og bevegelskompetanse: Seksåringen er i en sterk fysisk vekst og derfor trenger barnet å trene på koordinasjon av ben og armer, både grovmotorisk og finmotorisk. Dette gjøres gjennom iakttakelse og mye bevegelse i hverdagen. Blant annet gjennom frilek, balleker, klapp, hopp og bevegelse til sanger i morgenringen, Hinderløyper, hoppe tau, skiturer og turer i skog og mark. Eksempler på finmotoriske aktiviteter er blant annet veving, fingerhekling, klipping, toving og sying.

  1. Fantasi og kreativitetskompetanse: Øves gjennom frilek både ute og inne. Barna skal oppholde seg i et stimulerende lekemiljø. Lekene skal primært bestå av naturmaterialer som kan sette i gang fantasien. Eksempler på dette er treklosser, laken, klyper, stubber, steiner og kastanjenøtter. Eventyrfortellinger som blir presentert over lengre tid kan også inspirere og omsettes til kreativ lek. Tydelige voksne som arbeider kunstnerisk og praktisk kan også være med på utvikle fantasien til barna. Barna vil også hele tiden ha tilgang på tegnesaker.

  1. Etisk og moralsk kompetanse: Dette øves gjennom sannferdige forbilder, regler og ritualer. Målet er å oppøve evnen til å vende seg utover og være gode mot hverandre og mot naturen. Dette gjøres blant annet gjennom eventyrfortellinger med etisk klangbunn, daglige bordvers før og etter maten, samt feiring av ulike årstidsfester. Barna skal også oppleve voksne som engasjerer seg og som kan gi dem moralsk orientering i hverdagen. 

  1. Utvikling av sosialkompetanse: Øves gjennom felleskap, struktur, regler, rytmer, handling, og det å gi hverandre tid og rom. Barna skal omgås tydelige voksne som de kan etterligne, og som de kan gjøre meningsfulle arbeider sammen med. I frileken kan det også fort oppstå konflikter som de må lære seg å løse.

  1. Utvikling av sanse- og iakttakelseskompetanse: Barna skal lære seg å lytte til og stole på sine egne sanser. De skal oppøve evnen til å kjenne sult, tørst, kulde og varme. Gjennom sang og ulike musikkinstrumenter pleies også hørselssansen daglig. Barna skal oppdage og utforske den reelle verden med alle sine sanser uten kunstig stimuli. Harmoniske omgivelser og rom, med leker av hovedsakelig naturmaterialer.  

  1. Utvikling av motivasjon og konsentrasjonskompetanse: Via forbilde og naturlig etterligning, og ved å inspirere til interessante og stimulerende aktiviteter tilpasset barnets alder og utvikling. Regelmessig gjentakelser og rytmiske formelementer fra dagsrytmen, ukesrytmen og årsrytmen med tilhørende fester som høydepunkter kan også være med på å hjelpe barna til å utvikle konsentrasjonsevnen. 

Fagområder og temaer i 1. klasse

På grunn av koronasituasjon kan det oppstå forandringer i løpet av året som for eksempel om vi kan ha samarbeid med barnehagen og hvilken regelverk vi må forholde oss til. Uavhengig av dette vil planleggingen og gjennomføring av skoledagen og året ivareta seksåringenes behov i sin utvikling. 1.klasse får egne oppgaver, eget klasserom og egen ukeplan.

HVA HVORDAN HVORFOR
RYTMISK DEL Vi starter dagen med en rytmisk del/ ringen der barna lærer et bredt utvalg av rim, regler, fingerleker, sanger og sangleker. Rare og klangfulle rimord fremkaller ofte smil og latter hos seksåringen, og det dukker nok også opp noen tøysevers i ny og ne. Vi teller rytmisk frem og tilbake for å øve tallrekken. Gjentakelse er viktig for å øve hukommelsen og sanger/vers synges derfor over lengre tid.  Språk og bevegelse henger nøye sammen. Gjennom sanger, vers og bevegelse øves det på artikulasjon, fin- og grovmotorikk koordinasjon, samt konsentrasjon.

Lære nye ord og uttrykk

Finne en felles rytme og skape en god gruppefølelse
FORTELLERSTOFF

Folkeeventyr er det sentrale fortellerstoffet i 1. klasse. Vi hører eventyr fra Asbjørnsen og Mo, brødrene Grimm, Leif Wærenskjold, i tillegg til andre lands eventyrskatter. Innimellom spilles det dukketeater, skuespill og bordspill av eventyrene. Elevene bearbeider det de hører gjennom dramatisering, lek, tegning og egne gjenfortellinger.  

I perioder vil lærer lese høyt fra en god barnebok for barna.

For å legge et solid grunnlag for leseglede er det viktig at læreren står frem som et godt språklig forbilde. Eventyrene blir fortalt fra lærerens frie hukommelse på en billedlig og livfull måte. Skape indre bilder hos barnaØve på konsentrasjon, gjennom å lytte til fortellinger fra lærer og gjenfortelling fra elever. Formidle visdom hos mennesket. Gi næring til medopplevelse, beundring og nestekjærlighet hos barna. Gjøre barna kjent med vår kulturarv. Høytlesing stimulerer til språkutvikling og leseglede.
LEK Leken i 1. klassen har en egenverdi. Det er viktig at elevene har nok tid til frilek. Derfor har seksåringene to lengre økter med frilek i løpet av dagen; den første økten er inne og den andre økten er ute. Inne er det en lekekrok med enkle – og for det meste ubearbeidete naturleker, som klosser, klyper og tepper som stimulerer fantasien og til rollespill. En trekloss kan for eksempel være alt fra en togbillett til en fiskepinne. I leketimene ute leker vi i hagen, bekken og i skogen med alt det naturen har å by på.  Lek er barnets hovedinstrument og noe av det mest verdifulle og alvorlige i barndommen. Å leke er kreativt, krevende og utviklende. Barna utforsker nye situasjoner, bearbeider det de har hørt eller opplevd, de diskuterer og de tilpasser seg. Gjennom lek trenes det ubevisst på de samme kvaliteter som man trenger i gode læringsprosesser. Barna utvikler seg motorisk samtidig som hjernen danner nye sammenhenger og koblinger. Gjennom leken tøyer barna grenser og tar nye risikoer.Leken skaper relasjoner, samt ferdigheter til konfliktløsning. 
FRILUFT/NATURFAG  Vi har en fast turdag sammen med 2. klasse og de en gruppe av de eldste  barna fra barnehagen på onsdager. Da er vi ute i skogen hele dagen, i stort sett all slags vær. Vi balanserer på stokker, bygger hytter og tenner bål. Aking om vinteren. Mens vi er på tur sanker vi også av det vi finner rundt oss, som blåbær, rognebær, pinner, steiner og nøtter. Dette bearbeider vi videre ved å lage ulike ting som rognebærkjeder De ulike kvalitetene i årets løp preger også morgenringen med forskjellige årstidsanger og vers.  Styrker klassen sosialtØver utholdenhet ved å gå lengre turer. Bli kjent med, respektere og sette pris på både dyr og natur. Våre ukentlige turer er et godt utgangspunkt for å pleie undringen til det levende rundt oss. Hva skjer med trærne, bakken, bladene, gjennom årets gang? Opplevelse av sammenheng, ved å se at det vi finner ute i naturen kan bli forvandlet til ulike nyttegjenstander og mat som vi kan spise. 
MATLAGING Hver uke skal vi i 1.klasse planlegge og lage to måltider. Dette er på mandager og torsdager. Det blir et suppemåltid på mandager og på torsdager blir det grøt eller en bakedag. Å forberede, tilberede og spise et måltid sammen stimulerer en mengde egenskaper som matematikk, samarbeid, sosial kompetanse og språk. Dessuten er det svært hyggelig med et felles måltid.
MALING Vi maler på gjennomfuktede ark med store pensler. Vi maler med flytende akvarellfarger i primærfargene rødt, gult og blått. Maletimene går primært ut på å skape ulike fargestemninger. Maletimene innledes med et malevers og ofte også en liten malehistorie, slik at barna lettere forbinder seg med maleoppgaven. La barna få oppleve hva som skjer når to farger blir satt opp mot hverandre, og hva som skjer når to farger møtes og blander seg med hverandre. Oppstår det en ny farge? Fargene kan sammenlignes med tonene i musikken, der ulike farger/toner kan skape harmoni/disharmoni. Dette skal barna selv få oppdage gjennom de ulike maleoppgavene. Oppleve de enkelte fargenes kvaliteter. 
HÅNDVERK Barna jobber i løpet av året med ulike materialer som brukes i håndarbeidsfaget. Pinner spikkes og pusses. Ull kardes og toves, garn forvandles til nye nyttegjenstander. Vi vever, fingerhekler, tover sitteunderlag og spikker tresverd. På vårparten skal vi lage kjepphester. 

Elevene blir kjent med ulike materialer og teknikker. De skal mestre bruk av spikkekniv og pussepapir.  

Øve finmotorikk og konsentrasjon. 

Oppleve mestring og skaperglede gjennom å ferdigstille flotte verk.

Følge en arbeidsprosess fra begynnelse til slutt, som virker styrkende på utholdenheten.  

Oppgaven varierer og går i takt med årstiden vi befinner oss i og har en sammenheng med årstidsfestene som blir feiret.

REGNING  Barna får en matematisk forståelse gjennom å omgå tall og mengder.  Dette bearbeider vi både i morgenringen, gjennom eventyrene, tauhopping, i leken, matlaging og på tur i skogen. I 1. klasse jobber vi bevist med dette uten at barna blir oppmerksom gjort på lærerens hensikt. Få kjennskap til tallrekken, få kjennskap til mengder.
SPRÅK Øvelse i språkforståelsen skjer blant annet via lek med ord, dikt, rytme og klang i den rytmiske delen. Sanger er en viktig del av hverdagen vår. Gjennom hele året brukes det eventyr og fortellinger, rim og vers som overleveres muntlig. Vi leser også noen klassiske barnebøker i felleskap igjennom året, fordi det er viktig å skape en god relasjon til bøker så tidlig som mulig.  Seksåringen begynner å forstå at språket har en ytre side (bokstavene) og en indre side (betydningen). Forstå at lange ord kan deles opp. Fremelske en glede og nysgjerrighet til språket gjennom dikt og sanger. Sette ord på det vi ser og opplever rundt oss. Oppøve lytteevnen, og det å vente på tur. Få oppleve gleden det er å bli ordentlig lyttet til. At det vi sier det har en betydning! 
RELIGION  Vi feirer årstidsfester og høytider gjennom årets løp. Det legges vekt på den høytidelige stemningen og opplevelsen, men vi verken forkynner eller forklarer noe for barna. Bordvers skaper en ramme rundt alle måltider og vi avslutter dagen med et takkevers. Fortellerstoffet belyser hvor viktig det er å respektere og vise omsorg for andre mennesker, dyr og natur.  Målet er å bringe fram sjelelige kvaliteter som undring, omsorg, toleranse og takknemlighet. Medfølelse er ikke noe som vokser frem av seg selv. For at barna skal forstå og ønske det gode må de voksne hele tiden være gode rollemodeller gjennom egne ord og handlinger

Rytmen

Mennesket er et rytmisk vesen og de fleste trives best i et ordnet rytmisk liv. Ut i fra dette lar vi derfor dagsrytmen og ukesrytmen være gjentagende og som barna kan hvile i. Gjenkjennelsesgleden bidrar til å skape en sikker og trygg ramme i barnas hverdag og forutsigbarhet. Gjentakelser av vers og bilder bidrar også til å skape trygghet i hverdagen og virker samlende. Gjennom ukesrytmen  lærer barna å gjenkjenne ukedager. 

Dagsrytmen i 1. klasse 

I dagsrytmen skifter vi mellom frie og samlende/styrte aktiviteter. En dag består av frilek, rydding, samlingsstund med rim, regler, sanger/ sangleker, kunstneriske aktiviteter, måltider og praktiske oppgaver.

  • Kl. 09.00- barna kommer
  • Kl. 09.10 – morgenring
  • Kl. 09.30 – kunstnerisk aktivitet/ hagebruk/ frilek inne/matlaging (på mandag og torsdag)
  • Kl. 10.45 - ryddestund
  • Kl. 11.00 – lunsj
  • Kl. 11.30- eventyr
  • Kl. 11.45 – påkledning/ frilek ute
  • Kl. 13.00- skoledagen slutt, eventuelt SFO

 

SFO er er åpen fra:

7.30 - 9.00 og

13.00 - 16.30 alle dager. 

 

Ukesrytmen i 1. klasse  

Mandag:

Matlaging (Suppe)

Eurytmi

Tegning 

Tirsdag:

Hagebruk

Onsdag:

Turdag sammen med de eldste fra barnehagen og 2. klasse 

Torsdag:

Matlaging (grøt eller rundstykke)  

Maling 

Fredag 

Kunst og håndverk

 

På mandag og torsdag skal vi ha matlaging, da trenger barna ikke å ta med seg matpakke for skoledagen, bare eventuelt for SFO. Etter høstferien skal barneskolen også få varm lunsj på fredager.

Årsrytmen i 1. klasse

Vi legger stor vekt på å følge årstidsrytmen i arbeidet med barna. Årstidene gjenspeiler seg i både valg av eventyr, sanger og vers i rytmisk del/ ringen. Vi pynter klasserommet med det som naturen til enhver tid har å by på, og vi legger vekt på årstidsfester igjennom årets løp. Arbeidet med årstidsfestene har som mål å styrke barnets opplevelse av årets rytme. Vi bruker lang til å forberede festene, slik at opplevelsen blir dypt forankret hos barna. 

 

ÅRSTIDSFESTER

HØSTTAKKEFEST:

Omhøsten ordner vi i stand til en høsttakkefest sammen med barna, i takknemlighet og glede over hva jorden har å gi. Alle barna kan ha med seg noen grønnsaker hjemmefra, og vi høster også grønnsaker ute i åkeren på Solborg og i skolehagen. Vi lager i stand til grønnsakssuppe, baker rundstykker/brød og lager smør. Vi pynter bord med alle gode frukter og grønnsaker som vi kan få fatt i. Barna får høre et eventyr og vi synger noen høstsanger sammen.

ST. MIKAELSFEIRING:

Når det begynner å mørkne på ettermiddagen feirer vi St. Mikaelsfest, der vi arrangerer motsprøvedag for barna på småskoletrinnet. Tema for feiringen er kampen mellom lys og mørke, det gode og det onde. Her fokuseres det på de menneskelige kvaliteter som mot, ridderlighet og viljekraft. Eventyret om ridder Georg som sloss mot den onde dragen blir fortalt over en lengre periode, og vi lærer oss flere St. Mikaelssanger. Vi spikker og pusser tresverd som vi limer motskrystaller på. Krystallene har ligget i vindusskarmen noen uker i forkant og samlet sollys og krefter, som helt klart vil komme godt med på selve motsprøvedagen. Da må nemlig de unge ridderne igjennom noen motsprøver, og kanskje til og med stå øye mot øye med selveste dragen.

LANTERNEVANDRING:

Dagene blir mørkere og kaldere. Naturen endrer seg ute og det blir en ny stemning inne. Vi lager lanterner som kan lyse opp i de mørke, korte dagene. Vi forteller sagnet om St. Martin som delte kappen sin i to og ga den ene halvdelen til en fattig ridder. Her er de menneskelige egenskapene som gavmildhet og barmhjertighet i fokus. Torsdag 12. November, når det mørkner på ettermiddagen, danner alle barna fra småskolen og barna i barnehagen et langt lystog. Foreldre og søsken og annen familie kan være med på denne stemningsfulle vandringen.

ADVENTSTIDEN:

Hele adventstiden preges av ro og forventning. Det fokuseres på å forme dagene slik at den er preget av en viss andektighet til det vi har i vente. Vi øver oss på julesanger, og det vil bli fortalt passende julefortellinger hele denne måneden. Vi lager også vakre juledekorasjoner. Årstidbordet vil daglig forandre seg, der flere og flere elementer vil komme til.  Det arrangeres adventshage for foreldre og barn på skolen og i barnehagen. Det lages i stand en adventsspiral på gulvet i salen. Den er av granbar og den har et stort lys i midten. Barna går en og en inn i spiralen og tenner et lys som står i et eple. Eplet plasseres deretter i spiralen. Til sist blir hele spiralen lysende.

FASTELAVN OG KARNEVAL:  

Barna lager sitt eget fastelavnsris med silkepapir eller fjær. Vi baker fastlavens bolle med Krem og syltetøy. Til karnevalet kler barna seg etter et bestemt tema som er forskjellig fra år til år. Dagen er preget av en lett og god stemning. 

PÅSKE: 

Påske markerer vår og forandring. Sanger og fortellinger bærer preg av lys og nytt liv. Vi lager gul påskelunsj og håndarbeidsaktivitetene vil være relatert til årstiden. Kanskje vi skal tove påskeegg, plante frø eller sy en kylling? Påskeharen skal komme på besøk til oss, da blir det spennende å se om han legger igjen noen egg. 

SOMMERFEST:

Siste skoledag skal vi ta avskjed med årets 10.klasse og ri med våre eget lagde kjepphester inn i sommerferien og skolelivet til kommende 2. klasse.

 

ØVRIG INFORMASJON

Det vil avholdes to foreldresamtaler (uten barna) i løpet av året.Det er bare å ta kontakt og spørre om flere ved behov.  

Det føres dagbok for 1. klasse og det må søkes permisjon ved fritak. 

Sidene er utviklet av Digi Publishing AS

Personvern