Steierskolenes lærerstevne 25.- 2.7 oktober

Nysgjerrighetens røtter, foredrag av Markus Lindholm torsdag 25.oktober kl. 18. Klækken hotell. I forbindelse med steinerskolens lærerstevne inviterer vi til foredrag med Markus Lindholm på Klækken hotell torsdag den 25. oktober kl 18:00. Foredraget er gratis og åpent for alle. Foredraget vil være aktuelt for alle som har interesse for skole og oppvekst, foreldre, lærere og andre interesserte både i og utenfor steinerskolen. Undring og nysgjerrighet er grunnleggende for økt kunnskap og innsikt, både for den enkelte og for samfunnet. Likevel vet vi svært lite om hvordan undring og nysgjerrighet kan fremmes eller hemmes gjennom skole og utdanning. Mange tror at ny kunnskap og mer informasjon i seg selv er nok til å bli nysgjerrig, men lite tyder på at det stemmer. Tvert om brer det seg en tiltagende kunnskapstretthet både i skoler og høyskoler. Foredraget identifiserer hindringer og muligheter som kan bidra til å fremme læringslyst og glede ved ny kunnskap, og foreslår hvordan en nysgjerrighetens pedagogikk kan fremmes i henholdsvis barnehage, barneskole og i videregående skole. Markus Lindholm er førsteamanuensis ved Steinerhøyskolen, forfatter og forsker. Han er utdannet biolog (ph.d), studerte biologi og geofag på Universitetet i München. Forskningsleder for ferskvannsøkologi ved Norsk institutt for vannforsking (NIVA), fokus på akvatisk biodiversitet. Markus fikk i 2013 Bokhandelens fagbokpris for boka «Evolusjon: Naturens kulturhistorie»

Steierskolenes lærerstevne 25.- 2.7 oktober

Nysgjerrighetens røtter, foredrag av Markus Lindholm torsdag 25.oktober kl. 18. Klækken hotell. I forbindelse med steinerskolens lærerstevne inviterer vi til foredrag med Markus Lindholm på Klækken hotell torsdag den 25. oktober kl 18:00. Foredraget er gratis og åpent for alle. Foredraget vil være aktuelt for alle som har interesse for skole og oppvekst, foreldre, lærere og andre interesserte både i og utenfor steinerskolen. Undring og nysgjerrighet er grunnleggende for økt kunnskap og innsikt, både for den enkelte og for samfunnet. Likevel vet vi svært lite om hvordan undring og nysgjerrighet kan fremmes eller hemmes gjennom skole og utdanning. Mange tror at ny kunnskap og mer informasjon i seg selv er nok til å bli nysgjerrig, men lite tyder på at det stemmer. Tvert om brer det seg en tiltagende kunnskapstretthet både i skoler og høyskoler. Foredraget identifiserer hindringer og muligheter som kan bidra til å fremme læringslyst og glede ved ny kunnskap, og foreslår hvordan en nysgjerrighetens pedagogikk kan fremmes i henholdsvis barnehage, barneskole og i videregående skole. Markus Lindholm er førsteamanuensis ved Steinerhøyskolen, forfatter og forsker. Han er utdannet biolog (ph.d), studerte biologi og geofag på Universitetet i München. Forskningsleder for ferskvannsøkologi ved Norsk institutt for vannforsking (NIVA), fokus på akvatisk biodiversitet. Markus fikk i 2013 Bokhandelens fagbokpris for boka «Evolusjon: Naturens kulturhistorie»

  HVA HVORDAN HVORFOR
RYTMISK DEL  Vi starter hovedfagstimen med en rytmisk del/ ringen der barna lærer et bredt utvalg av rim, regler, fingerleker, sanger og sangleker. Rare og klangfulle rimord fremkaller ofte smil og latter hos seksåringen. Det dukker nok også opp noen tøysevers i ny og ne. Vi teller rytmisk frem og tilbake for å øve tallrekken og ordenstall. Rim og sanger på engelsk hører også hjemme i ringen. Gjentakelse er viktig for å øve hukommelsen og sanger/vers synges derfor over lengre tid. Språk og bevegelse henger nøye sammen. Gjennom sanger, vers og bevegelse øves det på artikulasjon, fin- og grovmotorisk koordinasjon, samt konsentrasjon. Lære nye ord og uttrykk Leke seg fram til fremmed-språk ved å få kjennskap til språkets klang. Finne en felles rytme og skape en god gruppefølelse.

FORTELLERSTOFF

 

Folkeeventyrene er det sentrale fortellerstoffet i 1. klasse . Vi tar i bruk samlede verker fra Asbjørnsen og Mo, Brødrene Grimm, Elsa Beskow, Inger Brochmann og Leif Wærenskiold. Innimellom spilles det dukketeater og bordspill av eventyrene. Elevene bearbeider det de hører gjennom dramatisering, lek, tegning og egne gjenfortellinger. I 2. klasse vil de bildene som skapes i eventyrstunden danne grunnlag for bokstavinnlæringen. Høytlesing er viktig også for 1. klassingen. For å legge et solid grunnlag for leseglede er det viktig at læreren står frem som et godt språklig forbilde. Eventyrene blir fortalt fritt etter lærerens hukommelse, men på en billedlig og livfull måte. Vi søker å skape indre bilder hos barna. Vi øver på konsentrasjon gjennom å lytte til fortellinger fra lærer og gjenfortelling fra elever. Formidle visdom hos mennesket. Gi næring til medopplevelse, beundring og nestekjærlighet hos barna. Gjøre barna kjent med vår kulturarv. Høytlesing øver barnas konsentrasjonsevne, hukommelse og utholdenhet.
LEK  Seksåringene har to lengre økter med frilek i løpet av dagen; den første økten inne og den andre økten ute. Inne er det en lekekrok med enkle – og for det meste ubearbeidete naturleker, som klosser, klyper og tepper som stimulerer fantasien og til rollespill. En trekloss kan f. eks være alt fra en togbillett til en fiskepinne. I leketimen ute leker vi i hagen, bekken og på Vikingplassen med alt det naturen har å by på. Lek er barnets hovedinstrument og noe av det mest verdifulle og alvorlige i barndommen. Å leke er kreativt, krevende og utviklende. Barna utforsker nye situasjoner, bearbeider det de har hørt eller opplevd, de diskuterer og de tilpasser seg. Gjennom lek trenes det ubevisst på de samme kvaliteter som man trenger i gode lærings-prosesser. Barna utvikler seg motorisk samtidig som hjernen danner nye sammenhenger og koblinger. Gjennom leken tøyer barna grenser og tar nye risikoer. Leken skaper relasjoner, samt ferdigheter til konfliktløsning.
FRILUFT/NATURFAG  Vi har en fast turdag Da er vi ute i skogen hele dagen, i stort sett all slags vær. Vi balanserer på stokker, bygger hytter og tenner bål. Aking og ski om vinteren. Gårdsbesøk. Tur styrker klassen sosialt. Vi øver utholdenhet ved å gå lengre turer. Bli kjent med, respektere og sette pris på både dyr og natur. Våre ukentlige turer er et godt utgangspunkt for å pleie undringen til det levende rundt oss. Hva skjer med trærne, bakken, bladene, gjennom årets gang? Opplevelse av sammenheng, ved å se at det vi finner ute i naturen kan bli forvandlet til ulike nyttegjenstander og mat som vi kan spise. Forskjellige årstidsanger og vers.
MALING  Vi maler på gjennomfuktede ark med store pensler. Vi maler med flytende akvarellfarger i primærfargene rødt, gult og blått. Maletimene går primært ut på å skape ulike fargestemninger. Maletimene innledes med et malevers og ofte også en liten malehistorie, slik at barna lettere forbinder seg med maleoppgaven. La barna få oppleve hva som skjer når to farger blir satt opp mot hverandre, og hva som skjer når to farger møtes og blander seg med hverandre. Oppstår det en ny farge? Fargene kan sammenlignes med tonene i musikken, der ulike farger/toner kan skape harmoni/disharmoni. Dette skal barna selv få oppdage gjennom de ulike maleoppgavene. Oppleve de enkelte fargenes kvaliteter. Hvilken følelse får vi av å se på det gule, kontra f.eks. det blå?
HÅNDVERK  Barna jobber i løpet av året med ulike tresorter, samt de myke materialene som finnes i håndarbeidsfaget. Pinner spikkes og pusses. Ull kardes og toves, og garn forvandles til nye nyttegjenstander. Vi vever fargerike vesker, fingerhekler, tover og spikker tresverd. Gjennom skoleåret skal 1.klasse lage kjepphester. Elevene blir kjent med ulike materialer og teknikker. De skal mestre bruk av spikkekniv og pussepapir. Øve finmotorikk og konsentrasjon. Oppleve mestring og skaperglede gjennom å ferdigstille flotte verk. Følge en arbeidsprosess fra begynnelse til slutt, som virker styrkende på utholdenheten.
FORMTEGNING  I formtegning er den rette og den krumme linjen er det første elevene får erfare. Dette legger grunnlaget for de andre formene barna etter hvert skal oppleve. Formtegningen videreføres med runde og buede former, spiralen, sirkler, kantete former, kors, kryss og ulike stjerneformer. Vi leker oss med formene med bruk av en sandkasse i klasserommet. Vi finner former ute i naturen. Vi går formene på gulvet og trekker tau i mellom oss. Barna har også egne små tavler de øver seg på. Gjennom formtegningen oppøves det en formsans som videreføres og utvikles i andre fagområder, bl.a. arbeidet med tall og bokstaver, tegning og håndarbeid. Formtegningen er også forstadiet til både løkkeskrift og geometri som blir introdusert i de senere klassetrinn. Øve finmotorikk og konsentrasjon.
REGNING  Vi øver daglig på tall og mengdeforståelse, både i morgenringen, gjennom eventyrene, tauhopping, i leken og på tur i skogen. Få kjennskap til tallrekken, mengder og sortering.
SPRÅK  Øvelse i språkforståelsen skjer blant annet via lek med ord, dikt, rytme og klang i den rytmiske delen. Gjennom hele året brukes det eventyr og fortellinger, rim og ramser som overleveres muntlig. Vi leser også noen klassiske barnebøker i felleskap igjennom året, da det er viktig å skape en god relasjon til bøker så tidlig som mulig. Vi vil ha ulike språkleker, som blant annet den spennende ”forundringsboksen”: En pappeske hvor det ligger de merkeligste gjenstander som vi kan kjenne på, men ikke se. Er tingen bløt, hard, rund eller kantete? Kanskje vi klarer å gjette hva det er? Hvor mange gjenstander er det i boksen? Vi jobber også med å skape et godt lyttemiljø i klassen. Et eksempel er hvordan vi i morgenringen gir rom for at alle barna kan få muligheten til å fortelle om egne opplevelser. Seksåringen begynner å forstå at språket har en ytre side (bokstavene) og en indre side (betydningen). Forstå at lange ord kan deles opp. Fremelske en glede og nysgjerrighet til språket gjennom dikt og sanger. Sette ord på det vi ser og opplever rundt oss. Oppøve lytteevnen, og det å vente på tur. Få oppleve gleden det er å bli ordentlig lyttet til. At det vi sier det har en betydning!
RELIGION  Vi feirer årstidsfester og høytider gjennom årets løp. Vi legger vekt på den høytidelige stemningen og opplevelsen, men verken forkynner eller forklarer noe for barna. Bordvers skaper en ramme rundt alle måltider og vi avslutter dagen med et takkevers. I løpet av uken har vi en «Stjernetime». Her blir det formidlet eventyrstoff som belyser hvor viktig det er å respektere og vise omsorg for mennesker, dyr og natur. Å være i naturen sammen gir grunnlag for mange gode, filosofiske samtaler. Målet er å bringe fram sjelelige kvaliteter som undring, omsorg, toleranse og takknemlighet. Medfølelse er ikke noe som vokser frem av seg selv. For at barna skal forstå og ønske det gode må de voksne hele tiden være gode rolle-modeller gjennom egne ord og handlinger.

 

Sidene er utviklet av Digi Publishing AS

Personvern