I 7. klasse får de faglige aktiviteter et enda tydeligere formål, og det er ikke lenger nok å besitte ferdigheter; man må vite når og hvordan de kan brukes.

Naturfagene får stor plass dette året, og det legges mest vekt på at det finnes områder der det er matematisk definerbare sammenhenger mellom årsak og virkning. Elevene må derfor lære seg en ny måte å iaktta på og forholde seg til verdens fenomener. De må utvikle sin forstand og sin tenkning. I prosessen med å beskrive, forklare og konkludere fenomener i naturfagene ligger en ny utfordring i å objektivere sine tanker og skille mellom fakta og følelser. Kunnskapen om verden og bevisstheten om selvet kan næres parallelt.

Årsak og virkning er en ny vinkling i historiefaget dette året. I tidsspennet fra Athens storhetstid til slutten av Middelalderen foregår det prosesser der den ene ofte er konsekvensen av den andre. Riker faller, nye oppstår, store verdensreligioner vokser frem og får konsekvenser for innretningen av menneskenes liv. Mange av de historiske hendelsene som elevene lærer om dette skoleåret, kaster lys over individets tvil og valgets kvaler. Denne tvilen kommer særlig til syne i de situasjonene der man ikke kan overskue konsekvensene av de valg man tar. Enkeltmenneskene blir tydeligere i historiefremstillingen, og dette åpner for utforskning av etiske problemstillinger.

Innføringen i algebra innebærer et sprang inn i abstraksjonen. Evnen til å tenke abstrakt gir større frihet og åpenhet i erkjennelsen, og det er et viktig skritt på veien til tankens frigjøring fra den konkrete sanse- og erfaringsverdenen.

Fra Askeladden til Einstein, kunnskap i sammenheng» -Resymé skrevet av Gry Alsos.