Sentralt i 9.klasse står beretningen om hvordan nye oppfinnelser på mange plan revolusjonerte verden og menneskenes liv. Sammenhengene mellom den industrielle revolusjon, kolonisering og verdenshandel er godt egnet til å illustrere sentrale drivkrefter i historiens gang. Den kulturhistoriske og teknologiske utvikling fra 1750 til vår egen tid førte med seg både fordeler og skyggesider. Det kan stimulere til både ettertanke og engasjement og skape visjoner for fremtiden.

Kunnskap gjør enkeltmennesket uavhengig av autoriteter og gir det redskaper til å forandre sine egne og andres kår. Ved å formidle slike verdier gjennom fagene, vil vi stimulere elevene til å riste gamle autoriteter av seg og søke nye forbilder på veien mot å finne seg selv. Elevene oppfordres i stadig større grad til å skape og forme sin egen virkelighet og til selv å virke i verden. Om det er å designe og sy sine egne sko eller å engasjere seg i sosiale spørsmål, dreier det seg om å finne sin egen retning og kraft og bruke den til å forandre verden til det bedre.

Elevene utfordres på ny i begrepsdannelse og bevisst språkbruk. En første innføring i de ulike sjangrene kan utvide elevenes forståelse av hva en tekst og et språklig uttrykk kan være, hvordan de kan virke, og hvilke virkemidler man kan bruke. Det dreier seg dette året om å få elevene til å skrive, uttrykke, resonnere, drøfte, belyse; i det hele tatt lære å bruke språket bevisst for å formidle tanker og følelser, eller oppfordre til handling.

Fagene blir i 10. klasse så detaljerte og spesifiserte at det er mulig å knytte sammen trådene og skape overblikk og sammenheng. Tankemessig vil vi stimulere elevene til å oppdage de fagoverskridende perspektivene og se helheten. Arbeid med ideologier kan være en hjelp for elevene til å frigjøre seg fra etablerte autoriteter i sin søken mot selvstendighet. Utover å følge plikter og moralske påbud gitt utenfra, fra skole, foreldre eller samfunn, kan de stole på sin egen frihetsopplevelse og selvstendige, etiske dømmekraft. Skrittet fra en emosjonsbasert til en tankebasert vurdering av verdens kulturelle, religiøse, moralske og naturlovmessige fenomener krever at elevene får anledning til å stole på sine egne vurderinger, ikke bare overta andres synspunkter.

Tema dette året er den norske litteraturhistorien fra saga og folkediktning og dens forhold til de store skiftene i Europas kulturliv; svingningene fra opplysningstiden gjennom romantikken og idealismen til realismen og naturalismen. Hvert av disse avsnittene var sterkt preget av datidens idehistoriske kamp, historiens gang og politiske situasjon, men samtidig finner vi spor etter en gradvis våknende bevissthet. Både litteraturen i seg selv, og dikternes biografier vil kunne inspirere og vekke elevene til egen dåd.

Med kunsthistorien gis ikke bare en ny inngang til tidens strøm og menneskehetens utvikling, men et overblikk og et innsyn i hvordan mennesket preger verden med sine ideer.

I forlengelsen av slike temaer kan vi belyse lovens begrensninger og enkeltindividets moralske ansvar. Hvis det ikke finnes fasitsvar i alle situasjoner, kreves det våkenhet og evne til å være løsningsorientert og heve seg over detaljene.

Fra Askeladden til Einstein, kunnskap i sammenheng» -Resymé skrevet av Gry Alsos.