Fra 6. klasse vil det greske uttrykket «Menneske, kjenn deg selv!» bli en ledestjerne: Vi finner prosesser og fenomener i den ytre verden og oppdager at de er gjenkjennelige i egne liv og erfaringer. Gleden ved å gjenkjenne seg selv i andre skaper ro; det allmenngyldige gir trygghet.

Menneskehetens historie fra det gamle India til den greske høykulturen viser hvordan de ulike kulturenes storhetstid dannes på et harmonisk grunnlag i streben etter høye idealer. Ved å betone samsvaret mellom ideal og gjennomføring i kulturenes tilblivelse, kan vi forsterke opplevelsen av historien som frigjøringsprosess, der hver kultur fører til noe nytt på grunnlag av de foregående. Samtidig er det viktig å betone det etiske grunnprinsippet; at iboende potensial nettopp kan hentes frem og realiseres gjennom den motivasjonen idealer frembyr. Det var de felles idealene som muliggjorde omfattende samfunnsendringer, og som har preget menneskers samfunnsdannelse helt frem til vår tid.

Gjennom studiet av plantene kan vi utvikle en større bevissthet om samsvar og sammenheng mellom livsformer og omgivelser. Plantenes sykliske forvandling må forstås i sammenheng med dens miljø. Fra de lavere til de høyere planter finnes en utviklingshistorie som speiler de ulike fasene også i menneskets utvikling: Den ferdige plantens idé, fra den minste urt til det høyeste tre, ligger ferdig inni frøet.

Samfunnsdannelsen finner vi også igjen i botanikken: Planteriket utgjør en helhet med sine ulike arter og vekstformer, og de utgjør til sammen en totalitet der alle trengs, også parasitter. Det har overføringsverdi til det menneskelige område, hvor vi ser at alle mennesker skal være del av samfunnet og ha samme rettigheter, selv om de bidrar på ulike måter.

I 7. klasse får de faglige aktiviteter et enda tydeligere formål, og det er ikke lenger nok å besitte ferdigheter; man må vite når og hvordan de kan brukes.

Naturfagene får stor plass dette året, og det legges mest vekt på at det finnes områder der det er matematisk definerbare sammenhenger mellom årsak og virkning. Elevene må derfor lære seg en ny måte å iaktta på og forholde seg til verdens fenomener. De må utvikle sin forstand og sin tenkning. I prosessen med å beskrive, forklare og konkludere fenomener i naturfagene ligger en ny utfordring i å objektivere sine tanker og skille mellom fakta og følelser. Kunnskapen om verden og bevisstheten om selvet kan næres parallelt.

Årsak og virkning er en ny vinkling i historiefaget dette året. I tidsspennet fra Athens storhetstid til slutten av Middelalderen foregår det prosesser der den ene ofte er konsekvensen av den andre. Riker faller, nye oppstår, store verdensreligioner vokser frem og får konsekvenser for innretningen av menneskenes liv. Mange av de historiske hendelsene som elevene lærer om dette skoleåret, kaster lys over individets tvil og valgets kvaler. Denne tvilen kommer særlig til syne i de situasjonene der man ikke kan overskue konsekvensene av de valg man tar. Enkeltmenneskene blir tydeligere i historiefremstillingen, og dette åpner for utforskning av etiske problemstillinger.

Innføringen i algebra innebærer et sprang inn i abstraksjonen. Evnen til å tenke abstrakt gir større frihet og åpenhet i erkjennelsen, og det er et viktig skritt på veien til tankens frigjøring fra den konkrete sanse- og erfaringsverdenen.

Fra Askeladden til Einstein, kunnskap i sammenheng» -Resymé skrevet av Gry Alsos.